Nytt fra Historielaget: Gatenavn i Klyveområdet

Gatenavn i Klyveområdet.
Skrevet av Øyvind Grønnerød

bilde:Skiensatlas

Klyvevegen har navn etter storgården Klyve. Den strekker og seg fra Bjørnstadkrysset forbi Klyve gård, nå Klyvetunet Kultur og Aktivitetssenter, og fram til den møter Ånnerødvegen ved brua over Klyvebekken.

”Klyve” er et nyere form for ”Kljufar” som betyr kløft og henspeiler mest sannsynlig på en smal og trang fordyping eller kløft i terrenget der Kverndammen seinere blei anlagt.

Ruglaringen

Ruglaringen er en kort vegstrekning fra Kongerødvegen og ned til boligfeltet Rugla. På bildet ser vi Klyve gård slik den så ut tidlig på 1950-tallet. I øvre billedkant ligger Rugla. Toralf Gjone skriver i Solum Bygds Historie at navnet ”Rugl” er nevnt i 1732 som navn på plass etter opprydding. En annen betydning kan komme fra oldnorsk ”Hruga” som betyr haug.

E.Doksrød skriver i Solum Årsskrift for 1960: ”rugl” er alminnelig kjent i Solum, og at en hører ofte ordet i forbindelse med dårlig utført arbeid, - for eksempel om møbler, hus og lignende. Det synes derfor naturlig at gårdsnavnet Rugla har sin opprinnelse fra en tid da enkelte hus på gårder var falleferdige, enten på grunn av elde eller manglende kunnskaper om byggefaget. Husene var noe rukkel – eller rugl.


Hulkavegen

Nord for Klyve gård ligger et mindre småbruk, Hulka.

Hulkavegen går fra Klyvevegen og fram til den møter Bjørntvedtvegen.

I boka Norske Gaardnavne" av O. Rygh står det at ”Hulka” – der det på stedet er en sumpet Fordybning i Terrainet.  Det passer bra med terrenget på østsiden av Hulkagården.

Foto: Roy Olsen (2022).


Kongerødvegen

Vegen har navn etter Kongerød gård som lå på nedsiden av Kongerødvegen nærmere Klyve skole. Kongerød er et navn som kan ha forbindelse med at gården blei krongods og tilfalt kongen etter reformasjonen i 1536. En annen forklaring kan være at det finnes kongegraver i området som stammer tilbake fra vikingtiden. Kongerødvegen er blindveg og går nordover fra Klyvevegen forbi Coop-Extra til blokkbebyggelsen.


Seminarvegen. I perioden 1853 til 1867 var det lærerskole på Klyve, eller seminar som det het den gangen. Solum kommune leide lokaler til seminaret og Klyves faste skole av sakfører Hans Wessel som fra 1847 til 1857 var ordfører i Solum kommune. Han flyttet seinere til Fredrikshald (Halden) i 1864 der han blei borgermester.  

Wesselvegen på Tollnes har navn etter Hans Wessel.

Seminarvegen sett østover fra Hulkaveien. 

Foto: Roy Olsen (2022).

bilde: Ordførerne i Skien, Gjerpen og Solum 1837-2000 Leif K Roksund


Haslunds veg

Haslunds veg går i en bue fra Hulkavegen og nordover tilbake til Hulkavegen.

Fredrik Gustav Haslund tok teologisk eksamen 1845 og var bestyrer av Solum lærerskole fra 1853 til 1862, seinere residerende kapellan i Østre Moland og sogneprest i Enebakk 1876 - 1894

Foto: Roy Olsen (2022).

 bilde : Enebakk bygdebok II                                   

      

Edvard Myhres veg
 Edvard Munch Myhre
overtok som bestyrer av Solum seminar i 1862 bare 27 år gammel og fram til 1876 da han blei utnevnt til professor i teologi ved universitetet i Oslo. Moren var av slekten Munch og tante til maleren Edvard Munch

Edvard Myhres veg går nordover fra Hulkavegen til parkeringsplasser ved blokkbebyggelse.


          Foto: Roy Olsen (2022).

bilde:Wikipedia

                                        

Wettergreens veg
 Wettergreens veg går sørover fra Klyveåsen til Edvard Myhres veg.

Wettergreen var den første formannen i styret for Solum Seminar.

 Foto: Roy Olsen (2022).

bilde: Ordførerne i Skien, Gjerpen og 

         Solum 1837-2000 Leif K Roksund


Bent Wettergren er omtalt som en ruvende lederskikkelse, sterkt engasjert i kulturelt og sosialt arbeid. Han var sogneprest i Solum i over 30 år, prost i Nedre Telemark 26 år og ordfører i Solum 1859 – 1863. Wettergren hadde en rekke andre verv som formann i skolekommisjonen, fattigkommisjonen, barnehjemsstyret, i misjonsforeninger og forliksstyret og var med og startet barnehjemmet Hans Cappelens Minde. Om Bent Wettergreen het det på folkemunne at han var” de fattiges trøst og de faderløses hjelper.”



Futehagen
 Fogd var en tidligere betegnelse for fut. Futen var skatteoppkrever i et landdistrikt. Fogd  F  C Borchsenius var fogd og amtmann i Nedre Telemarken fogderi og bodde på Klyve gård til 1847 da han flyttet til Mæla gård i Gjerpen. Han satt på Stortinget for Bratsberg amt i flere perioder og var ordfører i Gjerpen 1853 – 1859.

I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke.

Futehagen er en blindvei som går øst- og nordover fra Hulkavegen til rekkehusbebyggelsen i Klyve 3 Borettslag.

                                         

Foto: Roy Olsen (2022).

bilde:Ordførerne i Skien, Gjerpen og       

         Solum 1837-2000 Leif K Roksund

2023 © Klyve nærmiljøsenter- frivilligsentral