Alvestadtunet

- navn etter småbruket ”Alvestad” skilt ut fra Rugtvedt gård 1932

Bjørnstadvegen

kilde: Oluf Rygh: Norske Gaardnavne Lokalhistoriewiki

Bjørnstad er en sammensetning av mannsnavnet Bjorn (eller Bjarni) og -stadir.

Veien har navn etter Bjørnstadgårdene. Bjørnstad gårds hovedbygning (gnr. 221/78)  har nummer 10A og ligger i krysset Kjellemovegen – Bjørnstadvegen.

Bjørntvedtvegen

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter den tidligere storgården Bjørntvedt.

Bjørntvedt : opprinnelig Bjarnartveit etter mannsnavnet Bjarnar

Buktenvegen 

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter Bugten gård på Nenset

Damsted

kilde: intervju i PD med Bergan 6.mars 1978

I 1936 fant daværende lærer Bergan restene etter en isdam i dalen bak der hvor Klyve skoles gymnastikksal ligger. Dammen strakte seg et stykke oppover langs bekken som nå delvis er lagt i rør. Det kan ha vært to isdammer i dette område.

Frydenlund

kilde: Lokalhistoriewiki 

-Telemark Arbeiderblad  lørdag 1. juni 1946

Frydenlund regnes blant de rosende stedsnavna, der gode egenskaper ved stedet framheves.     Navnet har ellers ingen tilknytning til området som tidligere hørte til gården Dyrendal som i 1946 blei kjøpt av Ingebjørg og Trond Utne. Utne drev revefarm, kona var mangeårig lærer på Klyve skole.

Kjellemovegen

kilde: Lokalhistoriewiki

betydning usikker - ”kjelle” kan være en eldre form av ordet ”kjelde” eller kilde, oppkomme

kjellemo: en mo/slette hvor det har vært en kilde. Veien har navn etter bruket Kjellemoen (gnr. 221/358) og ble navnsatt i 1969

Lakåsene

kilde: Skiensatlas

Lakåsene, - en rydningen (kåsa - kåsene) der folk opprinnelig har bygd lade/låve.

Lassejordet

kilde:

Christian

Abrahamsen:

Det gamle "Vessia" : Solum - Porsgrund

Jonas Wessel var sorenskriver i nedre Solum og Tinn fra 1792 og bodde på Bjørndalen gård fram til 1848. Da flyttet han opp til den såkalte ”Lassegård” på Bjørnstad der han døde 3 år seinere i en alder av 86 år

Lassegården stod sønnenfor bygningene på Bjørnstad. Gården blei seinere flyttet over til østre Porsgrunn til Storgaten 111 (Ahlboms gård). Ahlbom drev herreekvipering. Forretningen lå rett nedenfor meierikvartalet i Porsgrunn.

På lassejordet blei det gravd ut leire til teglverket som lå der Klyve skole seinere blei bygd.  Etter hvert blei det en dam på stedet som blei kalt lassedammen der ungene kunne gå på skøyter om vinteren. I flere år og fram til 1929 blei det tatt ut is fra dammen og levert ned til meieriet på vestsiden i Porsgrunn.

Lensmanns-veiene

kilde: Lokalhistoriewiki

Solum bygds historie

Trolig lensmann Nils Bjørntvedt som bodde på Bjørntvedt rundt 1650. Etter han er det mange lensmannsnavn i dette området. Nils var en stridbar herre og mange historier er bevart om han, ikke minst fordi han ble referert i rettsprotokollene. I 1661 ble han stevnet for retten av klokkeren. Lensmannen hadde skjelt ut klokkeren i fylla og kalt han for trollunge. Å være ”trollunge” eller ”trollkarl” blei den gangen sidestilt med å være ”heks” og kunne medføre brenning på bålet. Toralf Gjone skriver i Solum bygds historie at lensmannen måtte krype til korset og i retten klart og tydelig si at han på ingen hadde ment alvorlig det han hadde sagt i fylla og ba om unnskyldning dersom han hadde fornærmet noen. Han slapp unna med det.

Leirvollen

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter leireavsetningen langs Skienselva

I Tollnesområdet har leira vært stabil. Et stykke lengre oppe i elva glei i 1883 mange kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog ut i en strekning på 1,3 kilometer mellom Gimsøy og Kjørbekkdalen. Raset gikk langt ut i elva og tretopper stakk opp av vannet midtveis over mot Bøle. Ingen mennesker kom til skade.

Lergravstrand

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter småbrukene Lergravstrand. Nesten hele dette området på Tollnes er bygget ut med boliger.  Lite eller ingen ting er igjen av gårdsbrukene. I 1850-årene drev Jens Olsen Leergravstrand (f. 1809) skipsbyggeri på Lergravstrand. 

Losvegen

- opphavet til navnet ukjent. Kan ha sammenheng med at det i følge folketellingene for nedre Solum i årene 1900-1910 -1920 bodde loser i området. Ukjent om gatenavnet kan ha vært knyttet til en bestemt person.

Lyngbakkvegen

- navn etter Porsgrunn Sanitetsforenings Lyngbakken tuberkulosehjem 1931-1965.

I begynnelsen på 1900-tallet var tuberkulose, også kalt tæring, årsaken til 20 % av alle dødsfall i landet. Norske Kvinners Sanitetsforening har gjort en formidabel innsats for å bekjempe tuberkulosen. I 1930 drev Sanitetskvinnene 21 tuberkulosehjem og sanatorier og 15 kombinerte syke – og tuberkulosehjem.

I 1965 var tuberkulosen nærmest utryddet og Lyngbakken sanatorium blei omdannet til sykehjem for eldre.
 Eier fra 1999 er Troens liv bibelsenter som driver barnehage på stedet.

Mastemyr

kilde: Wikipedia

Drengsrud  gård

Et sted hvor det har været hogd mastetømmer. Mastetømmer var langt tømmer av de største dimensjonene som skulle brukes til båtmaster, snorrette stokker på opp til 17 meter og nesten uten kvist.

Motjernvegen

Opphavet til navnet usikkert. Et historisk kart produsert av Arnold Gomsrud fra 1936-39 viser et tjern på Riisjordet like i nærheten av der hvor Motjernveien ligger. Fra tjernet er det inntegnet en bekk som går i retning mot Bjørndalen. 

Nensetvegen

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter Nenset gård, utskilt fra nordre Bjørntvedt gård i 1762.

Rabbenvegen

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter fjellrabben som ligger ved veiens utgangspunkt ved Porsgrunnsvegen.

Replevegen

kilde: Lokalhistoriewiki

- navn etter husmannsplassen Reple, samme ord som tidligere blei kalt Riple.      ”Riple” betyr strimmel.

Rienvegen

Rien et lokalt navn på et sted i nærheten av Kongerød gård - tidligere et populært skiområde for barn og unge. 

En rie er ellers en bygning som i eldre tider ble brukt til å tørke korn, primært rug. 

Rønningen

kilde: Wikipedia

- navn etter den tidligere gården Rønningen (Rydningen). Veien var opprinnelig gårdsveien til gården søndre Bjørntvedt og endte i tunet der. Nedre Rønningen 11 er gårdens hovedhus. Rønningen kommer av det gammelnorske ruðningr som betyr «rydning».

Sponsletta

- en del av Replevegen

kilde: Skiensatlas

Sletta der folk telgjer trelast med øks eller annen redskap så det ligger sponer, fliser utover. 

Tollnesvegen

- sammensatt navn av toll-furu og nes

Trokåsa

I Telemarksavisa fra 22.2.1993 går det fram at Trokåsa er navn på en kommunal skog i Klyve-området. I følge lokalkjente lå Trokåsa inne i skogen

tett opp mot Kongerød gård (Baksås). 

Kåsa er et vanlig navn på en rydningsplass i nyere tid. Navnet kommer av det gammelnorske ordet ”kos” som betyr dynger eller hauger av tregreiner etter rydding.

Villumskås 

kilde: folketelling 1865

Veien ligger på området til tidligere husmannsplass Villumskås som i dag er småbruket Bjørntvedtvegen 235. Villum et mannsnavn som er en norsk form av det tyske Wilhelm.

Wesselvegen

kilde:Solums bygds historie 2

navn etter sakfører Hans Wessel på Klyve gård, far til den Jonas Wessel som blei jernbaneingeniør i Sverige og svensk statsborger, og onkel til en annen Jonas Wessel som blei ansatt som byingeniør i Porsgrunn i 1868 og har gitt navn til Jonas Wessels gate på Vestsiden i Porsgrunn som tidligere var en del av Tørmogata.

Ånnerødveien

kilde: Skiensatlas

- etter mannsnavnet Arni og rud (rydning, nybrott)